Vi selger nå tre, romslige tomter i naturskjønne Langøylia. Tomtene ligger i et etablert hyttefelt på Tronstad. Feltet ligger like før grensen til Hornindal/Volda på vei fra Hellesylt i retning Nordfjord. Hytteområdet er stille og fredelig, så her kan skuldrene senkes og naturen nytes. 

Tomt nr 3: 2009 kvm, prisantydning 590 000,-

Tomt nr 4: 1988 kvm, prisantydning 570 000,-

Tomt nr 5: 1686 kvm, prisantydning 490 000,-

Langøylia hyttefelt er på totalt 300.000 kvm. og har totalt 46 innregulerte tomter, hvor det er bygget på 21 av disse. Tomtene ligger på ca. 370 - 405 moh. Eiendommene ligger i en solfylt nordhelling i dalen, med fantastisk panoramautsikt og lett adkomst fra RV60. Det er flott turterreng like utenfor døren, sommer som vinter. Det er kort vei til fjellturer som Kvitegga, Hornindalsrokken, Slogen, Lianibba, Røyrhusnibba og flere kortere destinasjoner. Hellesylt har også flere stikk-ut turer. Det er også bare en kort kjøretur til Skisenter i Hornindal. Hornindalsheisen, et av de lengste skitrekka i Norge, tar utgangspunkt i det 1487 meter lange T-kroktrekket, med flere flombelyste nedfarter på 1,65 km. Rekrutten, er et 500 meter langt tallerkentrekk som går parallelt med nedre del av Hornindalsheisen. Det er også ca 35 min kjøring til det prisbelønte Strandafjellet. Hellesylt er også en populær destinasjon med badestrand, små kaféer og et nydelig fjordsentrum i Sunnylvsfjorden. Fra Hellesylt går det ferje til Geiranger som er på Unescos verdensarvliste.

Dagligvarehandelen kan gjøres på veien, enten på Hellesylt eller på Grodås, som begge har er godt utvalg av butikker.

Selger har gjort seg noen tanker om livet med hytte. Les hans betraktninger her:

"Natur er en ekstra luksus - noe sanselig.

Derfor må målet være å koble beliggenhet til følelser og fasinasjon.

Dersom "storfamilien" skal kunne ha glede av investeringene, så er det og viktig med en universell adkomst og utforming. Gjennomsnittsnordmannen tilbringer i dag i snitt ca 60 dager hvert år på hytta. Da må det kunne regnes som aktivt i bruk. Da er det viktig at det tar maks to til tre timer å kjøre bil til hytta.

Dette at vi bor i en fortetning i urbane strøk, og som en reaksjon på travle og alltid påloggede liv, sliter mer på flere enn vi ønsker å tro. Hytta representerer en befrielse.

Hytta har blitt større enn før. Det henger helt klart sammen med en stor velstandsøkning. Dette resulterer også generelt til større krav på standard.

Når nordmenn for spørsmål om hva slags hytte de ønsker seg, dersom de kunne velge fritt, da svarer iflg. statistiske undersøkelser nesten alle "et sted i ensom majestet", et privat fristed, enten i skogen eller høyt over tregrensa der oppe på fjellet. Iflg. Prognosesenterets undersøkelse representerer hytta fortsatt et slags "drømmebilde". Den skal se ut som det vi tradisjonelt kjenner som ei hytte. De fleste av oss velger fortsatt det som oppleves som trygt og tradisjonelt. De fleste ender likevel opp på et "byggefelt", midt i slalåmbakken. Da blir det en uforklarlig forskjell mellom drøm og virkelighet.

Samtidig har noe skjedd.

60 bruksdøgn i snitt per år betyr at vi bruker hytta vår mer enn før, og på en annen måte.

Tidligere var det den veletablerte familien med nedbetalt bolig som investerte i hytte. En ny generasjon har inntatt hyttemarkedet, og mange av disse finansierer investeringen med utleie til AirBnB eller lignende.

Det bygges blokkhusbebyggelse i rekordfart på fjellet. Tomtene er fortettet ned til et minimum, og graves ut i "one size fits all". Utbyggerne argumenterer for næringsutvikling, og kommunene for større utnyttelse på samme infrastruktur, og smiler hele veien til banken for mer eiendomsskatt. Dette er ikke bærekraftig, og en regelrett misforståelse av begrepet privatisert fritid, mener arkitekt Reiulf Ramstad.

Ting er alltid i endring.

Har hytteeierne gjennomskuet galskapen? Holder vi på å våkne, etter årevis med kvaderatmetersyke, oljeboom og lav rente?

Nå må vi igjen spørre oss hvorfor vi drar til ei hytte, hvorfor vi ønsker å investere i ei hytte, sier arkitekt Ramstad. Det er jo ikke for å bo!! Det kan vi gjøre hjemme.

Det er for å komme oss ut i naturen, og nærest mulig naturen. Naturen er en luksus vi ønsker å ta del i.

Det relevante spørsmålet vi da må stille oss er: Hvordan opplever vi dette? Hvilken beskaffenhet skal da den plassen ha der vi ønsker å flytte inn "i vår hytte". Hva skal vi bruke hytta vår til? Når på året vil vi oppholde oss der?  Skal vi ha ei beliggenhet som er naturskjønn til alle årstider. Skal de som ønsker å stå alpint kjøre noen minutter til disse aktivitetene om vinteren, eller skal vi alle kjøre langt for å komme oss ut i jomfruelig natur, når enn på året det måtte være?

ARVID B BREVIK"

Se vedlagte nabolagsprofil i prospektet for ytterligere informasjon om nærområdet.

Bebyggelsen består av spredt hyttebebyggelse og noen gårdsbruk.

Det vil bli skiltet med visningsskilt på visningsdagen.

Tomtene ligger i skrående terreng mot sørøst og har gode sol- og utsitsforhold.

Tomt nr 3: 2009 kvm.

Tomt nr 4: 1988 kvm.

Tomt nr 5: 1686 kvm.

Tomtene er ikke matriktulert og har ikke fått eget gnr/bnr, dette vil bli gjort ved salg og før overtagelse. Mindre avvik i areal kan forekomme uten at dette er å anse som en mangel.

Parkering etableres på egen tomt. Ifølge reguleringsplan skal det etablerest minimum 2 parkeringsplasser innenfor hver eiendom.

Der er ikke offentlig avløp i Langøylia. Egen VA-plan med tre alternativer er godkjent.

Tekniske forhold:

a) For å fremskaffe beste kvalitet drikkevann så er vannforsyning basert på grunnboring, som for disse tomtene er planlagt i grenselinjen mellom tomt nr 2 og 3. Denne brønnen er planlagt å skulle fungere som vannkilde for tomt nr 2, 3, 4 og 5. Kostnader forbundet med dette vil være å fordele med ¼ på hver av de nevnte tomtene.

b) Vannledning fra pumpehuset til den enkelte tomt kan gjøres i kombinasjon for flere, eller være en privat ledning for den enkelte. Antatte kostnader estimeres uansett i bli mindre enn tilsvarende tilknytning til kommunalt vann, når slikt er tilgjengelig.

c) Den vedlagte VA-planen legger i hovedsak til grunn eget avløp for den enkelte i eget infiltreringsanlegg på egen tomt.

d) Hyttefeltet har egen El-transformator, og kabling til fordelingsbokser i feltet er foretatt. Den videre kabling frem til den enkelte hytte blir en dialog som den enkelte må føre med nettselskapet. Ofte er det hensiktsmessig å velge kabeltrasé i kombinasjon med vannledning.

e) Alle hytteeiere har en gjensidig plikt til å være medlem av Langøylia hytteforrening (LH). Der påløper en årlig medlemsavgift, som hvert år blir fastsatt av Årsmøtet. Vedtektene til LH er vedlagt her.

f) Som adkomst benyttes fellesvei frem til tomtegrensen. Der er totalt 3 grunneiere til fellesvei. (LH) har på vegne av alle sine medlemmer inngått en uoppsigelig avtale med grunneierne i forbindelse med veirett for den enkelte hytteeier, og det for all nyttetransport frem til den enkelte hytte. Avtalen er tinglyst. På samme måte har LH påtatt seg en vedlikeholdsplikt. Det må påregnes et førstegangs beløp til LH i størrelsesorden +/- 10.000 kr til kompensasjon for allerede vesentlig oppgradert vei.

Formuesverdien på tomten er ikke beregnet. Ubebygde tomter skal i utgangspunktet formuesbeskattes ut fra antatt salgsverdi, men begrenset til 80 % av salgsverdien

Det er ingen kommunale avgifter pt.

Når eiendommen blir bebygd vil det tilkomme kostnader til blant annet eiendomsskatt.

Egenerklæring om konsesjon påkrevet: Ja.  Kjøper må undertegne egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet som må bekreftes av kommunen før tinglysning kan finne sted og oppgjør kan utbetales selger.

Det er ikke odel på eiendommen.

Tomtene er ikke fraskilt hovedeiendommen pt, men dette vil gjøres ved salg og før tomtene kan overtas av kjøper. Selger koster dette.

Det er ikke tinglyst servitutter på eiendommen.

Området er regulert i Detaljregulering for del av Langøylia hyttefelt.

"Føresegner datert 10.02.2020. Planid: 2019007.

§ 1 AREALBRUK

Det regulerte området er på plankartet vist med plangrense.

Arealet er regulert etter § 12-3 i plan- og bygningslova som detaljregulering.

Planen viser følgjande arealføremål:

Bygningar og anlegg (pbl § 12-5 nr. 1)

- Fritidsbustader

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr. 2)

- Køyreveg

- Anna vegareal

Omsynssone

- Frisiktsone

§ 2 FELLES FØRESEGNER

a) Det er ikkje tillete å inngå privatrettslege avtaler i strid med planen og føresegnene.

b) Ved funn av automatisk freda kulturminne i anleggsperioden er tiltakshavar/utførande pliktig til å melde frå til Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ kulturavdelinga, jf. § 8, 2. ledd i kulturminnelova.

c) Tomtene skal så langt det let seg gjere behalde sin naturlege vegetasjon.

d) Ved utbygging skal torv takast vare på og leggjast til side, slik at ein kan nytte denne til å dekke til skråningar.

e) Ved søknad om utsleppsløyve skal grunnforholda på kvar enkelt tomt vere vurdert på grunnlag av felles VA-plan.

f) Bygningane skal tilpassast eksisterande terreng på tomta.

g) Som reservevasskjelde for slokkevatn skal det gravast ned to isolerte tankar på til saman 30.000 l. Desse skal vere på plass før det kan gjevast bruksløyve for nye fritidsbustadar.

§ 3 BYGNINGAR OG ANLEGG

3.1 Fritidsbustader

a) Det kan oppførast frittliggjande fritidsbustader med tilhøyrande bygningar som t.d. garasje, bod, anneks, gapahuk og liknande.

b) Grad av utnytting er sett til BYA=20 %.

c) Fritidsbustader skal ikkje overstige 160 m2 BRA.

d) Maksimal mønehøgd er sett til 6 meter frå gjennomsnittleg planert terreng. Fritidsbustadane skal oppførast i ein etasje. Det er tillete med loft, hems eller oppstu.

e) Bygga skal ha saltak. Taktekking skal vere tre, torv (fortrinnsvis utmarkstorv) eller skifer (fortrinnsvis villskifer).

f) Alle bygg skal ha matte og dempa fargar mest mogleg i tråd med naturen på staden.

g) Det er ikkje tillete å gjerde inne hyttetomtane.

h) Det skal etablerast minimum 2 parkeringsplassar innanfor kvar eigedom.

i) Før byggeløyve kan gjevast skal det leggjast fram tilfredsstillande løysingar for vatn, avlaup og overvatn.

§ 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

a) Køyreveg innanfor planområdet er merka SKV1, og er felles tilkomst for eigedomane innanfor området.

b) Regulert vegbreidde for SKV1 er 4 m.

SKV2 er regulert 2 meter til senter veg.

c) Anna vegareal er merka SVT1, og har ei breidde på 1,5 m på kvar side av vegen. Innanfor dette er det tillete med grøft, skjæring og fylling. Arealet kan også nyttast til snøopplag. Rør og ledningar skal i størst mogleg grad leggjast i grøft langs veg.

d) Avkøyrslepilene er retningsgjevande, men ikkje juridisk bindande.

Reguleringskart ligger ved prospektet.

Planomtale for Detaljregulering for del av Langøylia hyttefelt ligg ved prospektet. Her er blant annet ras og flomfare behandlet:

"5.9 Ras og Flaumfare

I følgje aktsemdskart frå skrednett.no, er vestre hjørne av planområdet potensielt utsett for jord- og flaumskred. Skredfaren er vurdert av geolog, og rapporten konkluderer med at heile området tilfredsstiller sikkerheitsklasse S2 for jord- og flaumskred." Ingen av tomtene som nå selges ligg innenfor dette området som er potensielt utsatt for jord- og flomskred.

Gnr. 81 Bnr. 12 i Stranda kommune

590 000,- (Prisantydning)

Omkostninger

240,- (Panteattest kjøper - Faktura fra Statens Kartverk)

500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

500,- (Tingl.gebyr skjøte)

14 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 590 000,-))

15 990,- (Omkostninger totalt)

Totalsum med omkostninger: 605 990,-

570 000,- (Prisantydning)

Omkostninger

240,- (Panteattest kjøper - Faktura fra Statens Kartverk)

500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

500,- (Tingl.gebyr skjøte)

14 250,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 590 000,-))

15 490,- (Omkostninger totalt)

Totalsum med omkostninger: 585 490,-

490 000,- (Prisantydning)

Omkostninger

240,- (Panteattest kjøper - Faktura fra Statens Kartverk)

500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

500,- (Tingl.gebyr skjøte)

12 250,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 590 000,-))

15 490,- (Omkostninger totalt)

Totalsum med omkostninger: 503 490,-

Vi gjør oppmerksom på at ovennevnte totalsum er beregnet ut fra kjøpesum tilsvarende prisantydning. Det tas forbehold om endring i gebyrer.

Det tas forbehold om endringer i gebyrer.

Alle eiendomsmeglingsforetak har lovpålagt forsikring av klientmidler begrenset oppad til kr 45 mill. Enkeltsaker er forsikret inntil kr 15 mill. Dersom kjøpers låneinstitusjon krever tilleggsforsikring ved omsetning over 15 millioner, må kjøper selv eller dennes låneinstitusjon dekke utgiftene forbundet med dette.

Overtagelse etter nærmere avtale med selger.

Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring. Selger har allikevel utarbeidet en egenerklæring som kjøper må gjøre seg kjent med før budgivning. Egenerklæringen ligger alltid med som en del av salgsprospektet.

Proaktiv har i samarbeid med If lansert et gunstig forsikringskonsept, som innebærer at du får alle relevante dekninger inkludert i en pakke til en meget konkurransedyktig pris.

Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rente dekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Boligkjøperpakken må senest tegnes på kontraktsmøte. Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

Alle bud på eiendommen skal være skriftlig og sendes meglerforetaket pr. fax, mail, sms eller via vår "gi bud"-knapp på våre nettsider. Knappen finner du også på eiendommens annonse på www.finn.no. Bud må ikke ha kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Lørdag regnes ikke som virkedag. Bud med kortere frist enn dette kan ikke formidles av megler.

 

Megler tar ikke noe ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet. Under budrunden kan akseptfristene kortes inn ved mottakelse av nye bud. Akseptfristen fra kjøper er absolutt. Det betyr at dersom selger velger å akseptere budet, må kjøper meddeles aksept innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud fremkommer til megler.

 

Nærmere info om budgiving finner du på egen side sammen med budskjema.

Se for øvrig «forbrukerinformasjon om budgivning», som også er en del av salgsoppgaven.

Fra og med 1 januar 2024 skal boliger markedsføres med nye arealbegreper. Unntaket er for de eiendommene hvor oppdraget ble inngått før 01.01.2024, da vil de gamle arealbegrepene fortsatt gjelde. De nye arealbegrepene for bolig er: -BRA-i: Areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entre, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. -BRA-e: Areal av for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

-BRA-b: Innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. -Totalt BRA: Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b -TBA: Arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten.

Dersom kjøper er utenlandsk statsborger kreves det at vedkommende har et såkalt D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Rekvirering av D-nummer må sendes Kartverket samtidig med innsending av skjøtet for tinglysing. Skjøtet blir liggende i Kartverket inntil kjøper har fått D-nummer av Skatteetaten. Når Kartverket har mottatt D-nummeret fra Skatteetaten, vil skjøtet bli tinglyst umiddelbart. Rekvisisjon av D-nummer i forbindelse med tinglysing av skjøte vil ofte medføre at oppgjør og utbetaling til selger blir forsinket med noen uker. Kjøper må i disse tilfellene enten ta forbehold i bud om forsinket utbetaling til selger, eller være forberedt på å dekke forsinkelsesrenter til selger. Kontakt ansvarlig megler for informasjon før budgivning.

Det følger av lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering at meglerforetaket er forpliktet til å foreta kundetiltak av begge parter i handelen. For oppdragsgiver skjer dette i forbindelse med inngåelse av oppdraget, og for kjøper på tidspunkt for kontraktsinngåelse. Dersom slik kundekontroll ikke kan gjennomføres, er meglerforetaket pålagt å avstå fra gjennomføring av oppgjøret. Partene er selv ansvarlig for eventuelle kostnader og ansvar dette kan medføre uten at det kan anføres et kontraktsrettslig ansvar overfor meglerforetaket.

Som følge av meglerforetakets plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3), er mulighetene for å få slettet personlige opplysninger som er formidlet til megler, begrenset. Du kan lese mer om vår personvernpolicy på våre hjemmesider, www.proaktiv.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen og dette har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Skjøte sendes for tinglysing i forbindelse med oppgjøret. Oppgjør forutsetter at det er gjennomført overtagelse og at partene har signert en overtakelsesprotokoll og sendt denne til oppgjørsavdelingen slik som avtalt i kontrakt. Det forutsettes at skjøte tinglyses i kjøpers navn. Hvis interessenter mot formodning ikke ønsker tinglysing av skjøte må det tas forbehold om dette i kjøpetilbudet.

Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis.